fredag 17. januar 2014

No har vi den hårdaste ria,

 

 

-vi slit med å kave oss fram.

Ei linje fra Nord Norsk julesalme  av Trygve Hoff, som jeg har skrevet tidligere. Bildene under gir kanskje betydning til teksten vil jeg tro.

 

IMG_0254 (640x320)

 

Bildene er fra Værøy i Lofoten og huset er det vi her i familien kaller for “Luffa-huset” oppkalt etter Oluffa som en gang bodde der.

 

IMG_0249 (640x480)

 

I dag eies huset av kusina mi og mannen hennes, som har tatt vare på huset og stelt det opp. Vår Bestefar kjøpte det da Oluffa døde, og brukte det som redskapshus i mange år.

 

IMG_0248 (640x480)

 

Mine foreldre bodde her mens de bygget hus på slutten av sekstitallet og en av mine brødre er født her. De som eier dette nå bruker det som feriehus. Utenfor ligger havet som ikke treffer land igjen før man er på Grønnland. Man kan bare tenke seg hvilket slit de har hatt som bodde her i en tid da ting var tungvindt. De hadde sauer i ene enden av huset og bodde på tre små rom i andre enden. En stor kontrast til dagens standard.

Jeg er glad vi ikke sliter like mye som de gjorde før, men samtidig også glad for å vite nok om det til å være ydmyk.

God Fredag og god helg.

6 kommentarer:

  1. Aldeles nydelige bilder Flott og
    endeløs himmel over havet
    Godt at slike gamle hus med en historie
    å fortelle blir tatt vare på.
    Ønsker deg ei herlig helg :)

    SvarSlett
  2. For et land vi har. Og for en natur dere har i nord.
    Flotte bilder av både hus, natur, hav og himmel.
    Gamle hus og levesettet i gamledager bør få oss til å være takknemlige ja.
    Vi har det utrolig lettvint. Vi klager jo bare vi må måke litt snø.
    De hadde litt mer å stri med før kan man si.
    Ønsker deg ei god helg.
    Klemmer fra Marit

    SvarSlett
  3. Flotte bilder. (",) Så bra at noen har tatt så godt vare på Luffa-huset, det så ut som et kjempekoselig sted.

    SvarSlett
  4. Takk for at du deler dei gode og reflekterte tankane dine. Kjekt å lese innlegget om Luffahuset på Værøy. Då eg vaks opp i ei lita bygd på Sunnmøre på 50-talet, hadde bestevenninna mi ei tante som var gift på Værøy. Vi lurte ofte korleis det var å bu der langt oppe i nord, med mørke om vinteren og sol heile natta om sommaren! Denne tanta flytta til Værøy for å bu hos søstera si som var gift med presten (også ein sunnmøring), før ho var konfirmert. Så traff ho sjølvsagt ein kjekk kar frå øya, og vart gift og buande der all sin dag. For oss småjentene vart dette nesten som ein roman, så spennande! Innlegget ditt vekte desse barndomsminna.

    Helsing Randi

    SvarSlett
  5. Flotte bilder og kloke ord.

    Ha en flott helg.
    Klem

    SvarSlett
  6. For noen vakre farger og for et sted- godt det har blitt tatt vare på :) Vårt vakre land....

    Ja vi har det mer bedagelig/behagelig nå.


    Ønsker deg en strålende uke

    Nyt dagen klem Monica


    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen hos meg. Takk for besøket og velkommen igjen.