mandag 6. november 2017

Gulvet .



Gulvet på Bergheim ble en spennende reise. Da vi kjøpte hadde det løftet seg tvers gjennom hele stua, det så helt merkelig ut. En ting var helt sikkert, vi måtte rive for å se hva som var under og hvordan det så ut.




Utgangspunktet bar gulvbelegg, under det fant vi et lag med papp, under det igjen fant vi parkett og det var den som hadde svellet. Den hadde utvidet seg og blitt brutt opp midt i stua. Heldigvis fant vi et noenlunde intakt plankegulv under der igjen.



Da vi hadde revet ut belegg og parkett, fant vi også ut hvordan den opprinnelige rominndelingen hadde hvert.  Hvert rom hadde hatt sin egen gulvfarge (og veggfarge). Ikke et rom hadde hatt samme farge.





Da vi var ferdig med tak og vegger, sto gulvet for tur og vi skulle bestemme farge på gulvet. Vi ville ha en av de opprinnelige fargene og valgte til slutt den karamellbrune. Eller "Sjottobrun" som de sier her i Ytre Namdal. Ikke like flatterende, så det var et dristig valg men sånn ble det iallefall. På lister fikk vi blandet en grønnfarge etter ønske. I dag har vi fortsatt dette originalgulvet i stua, men det er ikke så pent lengre. Etter at huset er isolert og har blitt tettere, har bordene tørket og det har vlitt store sprekker mellom bordene. Malingen vil ikke sitte, da det er malt med linoljemaling først, og vi gjorde den tabben å høre på "fagfolk". De anbefaler ofte det de selv selger og det ble Tre Stjerners gulvmaling som ikke sitter i det hele tatt.





På gulvet i kjøkkenet var det gamle plankegulvet fjernet og erstattet med sponplater og belegg. Da vi isolerte gulvet, la vi derfor nytt tregulv, og nå har vi bestemt at det skal bli det samme gulvet i stua. Gulvet i stua er ikke like godt isolert som resten av første etasje, så der må det forsterkes med nye gulv åser.  Når vi tar tak i det, så blir vi å bytte gulv sånn at det blir likt i begge rommene.

Men det blir nok den siste oppgraderingen vi gjør. Vi begynte i stua og når vi kommer tilbake dit er ringen sluttet forhåpentligvis.  Det vil alltid være"prosjekter" med sånne gamle hus, men da skal det være beboelig noen år framover.

mandag 23. oktober 2017

Fargevalg




Så kom det morsomme, vi skal male.   Det som er stua i dag (og den er ikke stor), har hvert to stuer. Den ene var rosa, den andre en litt syrlig gulfarge. Vi ville ikke ha rosa stue, og gulfargen var litt for mye gul. Husbonden fikk velge farge og han valgte grønn.






Vi lette oss fram til en frisk grønnfarge, men oppdaget etter et strøk på en vegg at den ikke passet. Den hadde noe "tutti frutti" over seg som ikke passet til huset i det hele tatt, det var vare å begynne på nytt. På bildet under er fargen mye mer nedtonet enn den var i virkeligheten for den var skarp.




Vi fant en mer dempet grønnfarge i Jotun sitt klassiske fargekart. Fargen heter  8222 Krydderurt og er en  beroligende farge. Jeg trodde jeg kom til å bli lei av den, men etter fem år holder den fortsatt stand. Da er jeg mer lei av den gustavianske blå, som vi har på kjøkkenet. En vegg ble tapetsert og da lette vi etter tapet i liknende fargenyanse. Valget falt på Borås 19442, Trellis Leaves. 
Vi fikk  også ny spesiallaget dør med glassvindu fra Woie snekkerfabrikk i Lofoten, malt i egghvit. Døren er egentlig en ytterdør, men har terassedørlås, det vil si tre låspunkter for å hindre trekk gjennom døra, siden den går i fra stua og rett ut.





En tømmervegg i stua var allerede tatt fram da vi overtok huset. Tømmeret som er brukt er ganske grovt og var verken høvlet eller pusset .Det passet ikke så godt med grønne vegger, lys tapet, hvitt tak og listverk, og så en grov tømmervegg. Vi prøvde en periode men kom fram til at vi ville male veggen. Vi brukte en uke på å pusse det glatt før vi malte i Egghvit, det samme som tak og listverk.




Vindiskarmer ble også malt i egghvit.




Sånn ble det altså. Stua har gjennomgått flere faser når det gjelder møblering, men det kommer i et senere innlegg. I neste innlegg skal jeg vise gulvet i stua og hva vi gjorde med det. Noen bilder vil sikkert gå igjen i denne serien, men heller det enn å linke til andre sider, så dere får heller bli litt hjernevasket underveis.


 


Stua på Bergheim 2017.

mandag 16. oktober 2017

Vi måtte ha et soverom






 
 

 Vi hadde innordnet oss på et av rommene med en madrass på paller. Det gikk jo greit når vi ikke bodde på Bergheim og kun var der i helgene. Vi jobbet hardt hele lørdag og søndag og reiste hjem søndag kveld, slitne og skitne.  Badet var ødelagt og vi hadde ikke dusj, kun toalett som vi hadde koplet fra alt det andre for å kunne bruke igjen. Dusje måtte vi gjøre da vi kom hjem søndag kveld.



Så tok vi vinterferie og vi fikk lyst å male det største rommet.
Rommet var panelt fra vegg til tak, men unntak av en vegg med panelplater (koreapanel) Det  tidligere malte gulvet var slipt ned. Tak og vegger ble grunnet og vi bestemte oss for å rive koreapanelet. Mens jeg holdt på med dette, fikset Tore dusj i et rom i fjøset, som hadde innlagt kaldt vann. Han fikk tak i en brukt varmtvannbereder, demonterte dusjkabinettet på badet i andre etasje og flyttet det ned i fjøset. Det fungerte som bad/ dusj i flere måneder også etter at vi flyttet til Bergheim, men det kommer i et seinere innlegg.




Vi malte taket hvitt og veggene i en lys blåfarge. Da det var gjort reiv vi panelveggen og bak den fant vi det originale panelet med en herlig frisk grønnfarge. Hadde vi revet ut koreapanelet først, hadde nok hele rommet fått denne grønnfargen, men vi orket ikke å male opp igjen, så da ble den grønne veggen også blå. Jeg har tatt vare på en bit av panelet for å ha fargen.




På bildet over, vises også at gulvet har hatt to ulike grønnfarger. Så var det inn med seng og nytt sengetøy. Å legge seg på dette rommet var fantastisk, siden resten av huset var anleggsområde. Og med dusj i fjøset var det reine luksusen å kunne gå til sengs nyvasket og ren.





Selv om vi visste at dette var midlertidig og at hele loftet etterhvert måtte rives, så var det deilig å sove på et lyst og friskt soverom. Vi brukte rommet fra februar 2013 til vi reiv hele loftet i fjor for å forsterke bæringer både i tak og gulv. 



Men selv med et nyoppusset soverom gjenstår det mye både i stua og på kjøkkenet, så neste i innlegg må jeg nok tilbake dit.


onsdag 11. oktober 2017

Berges det som berges kan...

Taket

Taket i alle rom i  første etasje hadde takplater, i stua var noen av disse løsnet og falt ned. Under plast skimtet vi en flik av et gammelt paneltak, og jeg håpet vi ville finne det gamle taket intakt under. Da plater var revet og kastet ut åpenbarte det seg. Hele tre rom hadde paneltaket intakt og jeg kjente gleden langt inni hjerterota. Noe annet enn å restaurere taket var aldri på tale.







Først måtte vi fjerne spiker og lekter som var spikret fast for å feste platene som hadde vært der. Deretter ble det vasket, skrapet, vasket og pusset i flere runder.
 For å tette de største sprekkene brukte vi acrylmasse. Ved å stryke over med våt svamp, forsvant sprekkene på en naturlig måte. Deretter ble det grunnet og malt to strøk. Nå, fem år etterpå er det nye sprekker, men vi har ikke gjort noe med det enda og tenker at det muligens er en del av sjarmen med gamle hus.


 (Taket er ikke buet som man kan få intrykk av på bildet over, det er feil objektiv på kameraet mitt som gjør det)


I den delen av kjøkkenet som spiseplassen er, måtte bi legge nytt paneltak, der var det gamle fjernet og nye plater satt opp. Vi fikk laget likt panel i samme bredde for at det skulle bli likt. Forskjellen på de takene som er restaurerte og det nye, er at det gamle taket viser sin historie, mens det nye er rent og uten spor av levd liv. 



Men jeg er ikke klar for å gå

fredag 6. oktober 2017

Stua på Bergheim, steg 2


I dette innlegget skal jeg vise de første grepene vi gjorde etter at vi hadde kjøpt Bergeim. Vi hadde jo skjønt at det kom til å bli mye arbeid, men i ettertid ser vi at det ble forferdelig mye mer enn vi trodde...

Bildet under er fra salgsannonsen og FØR den fatale vannlekkasjen. Da vi var på visning så det sånn ut, men i tillegg hadde takplater svellet opp og
løsnet. Noen hadde falt ned og noen hadde løsnet og hang ned fra taket. Parketten hadde også svellet opp under gulvbelegget og reist seg tvers gjennom hele rommet.





Stolpen midt i rommet var satt opp der tømmerveggen var tatt vekk for å utvide stua på 70 tallet. Den var ikke solid nok og hadde ført til at andre etasje hadde seget ned flere cm. Vi måtte åpne gulvet, støpe ny krone på muren og sette opp nytt reisverk. Vi jekket opp taket  og fikk veggen tilbake i "vater"




Ikke bare en, men hele to bærevegger var fjernet. Vi skjønte fort at skulle huset skal stå i 100 år til, måtte veggene opp igjen. Det måtte bli grunnlaget for hvordan rom inndelingen skulle bli på Bergheim.



Vi hadde sett på gamle bilder at det hadde vært en dør og det ønsket vi å tilbakeføre. Planen var hele tiden å rive utbygget som ikke passet til huset i det hele tatt, vi måtte derfor ha fasaden i tankene hele tiden mens vi holdt på inne. Vi laget åpning i veggen til to vinduer, et på det som skulle bli nytt kjøkken, og et i stua. Vi satte også inn en midlertidig dør. Nå begynte vi å ane hvordan huset hadde sett ut da det ble bygget.




Vi overtok Bergheim i august 2012, og da det lakket mot jul hadde vi revet ut all materiale som vi ikke skulle ha. Med masse grønnsåpevann og enkle midler, prøvde vi å gjøre det litt koselig rundt juletider samme år. Jeg vasket de gamle tregulvene som vi fant under lag på lag med plast, plater, parkett, ny plast og gulvbelegg. Vi hadde dårlig med kontakter pga all rivingen, så jeg gikk til innkjøp at flere messinglysestaker på bruktbutikker for å få litt lys i stua.





 Og rett før jul, etter flere måneder med riving, tok vi det første steget i oppbyggingen. Vi hadde pusset en tømmervegg og malt den i gustaviansk blå, dette skulle bli kjøkkenet på Bergeim. I mellomtiden gjorde to vegglysestaker og en fillerye sitt for å bidra til nostalgisk, gammeldags førjulsfølelse.





Før vi begynte inndeling av rom, ville vi ordne taket. Vi fant det gamle taket i perlestaff panel helt intakt. Til tross for merker og sår av spiker og riving ville vi ha det tilbake som det hadde vært. Vi tenkte ikke så mye på alt arbeidet, men hadde mest fokus på hvor fint vi trodde det kom til å bli.




Det blir tema i neste innlegg, så følg med, følg med.


tirsdag 3. oktober 2017

Midt i eventyret


Jeg har kommet på at jeg skal lage en bloggserie med hva vi har gjort på Bergheim fra vi kjøpte huset og fram til nå. Både for å se hvor langt vi faktisk har kommet, hvor mye vi har gjort og sist men ikke minst, finne motivasjon til fortsettelsen.



Bildet  over er det første bildet jeg tok av huset utvendig. Jeg husker det  veldig godt, følelsen av forventning og takknemlighet faktisk. Takknemlighet for at jeg eide et så fint hus og forventningene om hvordan det skulle bli.




Vi reiv ned takplater, veggplater, veggpanel, gulvbelegg og parkett, alt var ødelagt av vannlekkasje fra  andre etasje. Jeg tror vi reiv et helt år. Vi begynte i stua og bar ut enorme mengder material. Kjøkkenet lot vi være som det var men det fikk en grundig nedvasking før vi tok det i bruk. I et og et halvt år dusjet vi i et rom i fjøset som vi ordnet provisorisk. Badet i huset var ødelagt og skulle uansett flyttes ned første etasje. Vi fikset toalettet midlertidig, for å slippe å gå ut på do.




Bak syttitalls panel, plater og tapeter fra sekstitallet fant vi det gamle opprinnelige perlestaff panelet, og under et lag med gulvbelegg plater og parkett fant vi det opprinnelige tregulvet. Farger kom til syne og vi kunne ane hvordan det hadde sett ut, det var en utrolig spennende tid. Å rive noe for å se hva som var under ble nesten en besettelse og til slutt hadde vi revet noe over alt i huset.





Mens vi holdt på med dette bodde vi ikke i huset, vi reiste hit i helgene og jobbet effektivt. Etter flere måneder med riving begynte jeg å glede meg til vi skulle begynne renoveringen. Bygge opp igjen, ikke bare rive ned. Stuen var bygget ut på syttitallet men et utbygg som stakk ut på ene siden av huset og ødela litt den fine sveitserfasaden. Vi bestemte at den måtte vekk, selv om stua ble mindre. På grunn av den var det derfor revet en hel vegg av tømmerkassen som huset er bygget på, og bærekraften på den siden var kraftig svekket. Det ble endel grunnarbeid før vi kunne begynne å sette inn en ny vegg, men nytt fundament måtte vi uansett ha.




I neste innlegg skal jeg vise litt fra oppbyggingen av stua. 

fredag 29. september 2017

Gammelt nytt...


Det går lengre og lengre mellom innleggene her på Bergheim bloggen, men hos meg som hos så mange andre har facebook og instagram tatt over mye. Jeg tenker likevel å ha denne bloggen, det ligger så mye historie her som er verdt å ta vare på. Jeg får heller gjøre som nå blogge litt av og til når jeg har lyst, og i dag har jeg lyst.




Denne Ikea sofaen har vi hatt i stua her på Bergheim i et par års tid, den har vært fantastisk. Nå har den flytta på hytta og skal få være fantastisk der. Det gamle møblementet som vi kjøpte før vi flyttet permanent til Bergheim har stått lagret i uthuset, men det har alltid vært meningen at det skulle inn igjen og i går skjedde det.





Bordet er kjøpt som spisebord og var tenkt til Biedermeiersofaen som også står på "vent" i uthuset. Med litt tilpasning av høyde fant jeg ut at det passet fint til den gamle salongen, og sånn ble det. Det gjenstår å vaske og å legge teppe på gulvet,men da skal det bli nostalgisk stemning i stua på Bergheim igjen.




Bordet er pyntet med tilfeldige saker jeg hadde i skapet. Kaffesettet i sølvplett har jeg fått hos mamma. Kaffekoppene som jeg har tolv kuverter av, fant jeg på loppis i Sverige for noen år siden.

Vi er nå i slutten av september og det er 2 mnd til advent, men lite tyder på at det er en vinter i anmarsj. Temperaturer opp mot 18 grader på dagtid, strålende sol dag etter dag og fantastisk nattehimmel, har gjort denne høsten helt spesiell. Vi har benyttet godværet til å sette opp tilbygget som skal romme ny inngang, soverom og bod, i tillegg kommer en glassveranda. Men det er mye jobb for en mann og hans assistent med begrensinger, så det gårikke så veldig fort. Jeg tenker å lage et eget innlegg om det etterhvert, for ingenting er tilfeldig når man setter i stand et 100 år gammelt hus og samtidig skal tilføre noe nytt.




Da ønsker jeg de av dere som finner veien hit en veldig fin høst.