tirsdag 3. oktober 2017

Midt i eventyret


Jeg har kommet på at jeg skal lage en bloggserie med hva vi har gjort på Bergheim fra vi kjøpte huset og fram til nå. Både for å se hvor langt vi faktisk har kommet, hvor mye vi har gjort og sist men ikke minst, finne motivasjon til fortsettelsen.



Bildet  over er det første bildet jeg tok av huset utvendig. Jeg husker det  veldig godt, følelsen av forventning og takknemlighet faktisk. Takknemlighet for at jeg eide et så fint hus og forventningene om hvordan det skulle bli.




Vi reiv ned takplater, veggplater, veggpanel, gulvbelegg og parkett, alt var ødelagt av vannlekkasje fra  andre etasje. Jeg tror vi reiv et helt år. Vi begynte i stua og bar ut enorme mengder material. Kjøkkenet lot vi være som det var men det fikk en grundig nedvasking før vi tok det i bruk. I et og et halvt år dusjet vi i et rom i fjøset som vi ordnet provisorisk. Badet i huset var ødelagt og skulle uansett flyttes ned første etasje. Vi fikset toalettet midlertidig, for å slippe å gå ut på do.




Bak syttitalls panel, plater og tapeter fra sekstitallet fant vi det gamle opprinnelige perlestaff panelet, og under et lag med gulvbelegg plater og parkett fant vi det opprinnelige tregulvet. Farger kom til syne og vi kunne ane hvordan det hadde sett ut, det var en utrolig spennende tid. Å rive noe for å se hva som var under ble nesten en besettelse og til slutt hadde vi revet noe over alt i huset.





Mens vi holdt på med dette bodde vi ikke i huset, vi reiste hit i helgene og jobbet effektivt. Etter flere måneder med riving begynte jeg å glede meg til vi skulle begynne renoveringen. Bygge opp igjen, ikke bare rive ned. Stuen var bygget ut på syttitallet men et utbygg som stakk ut på ene siden av huset og ødela litt den fine sveitserfasaden. Vi bestemte at den måtte vekk, selv om stua ble mindre. På grunn av den var det derfor revet en hel vegg av tømmerkassen som huset er bygget på, og bærekraften på den siden var kraftig svekket. Det ble endel grunnarbeid før vi kunne begynne å sette inn en ny vegg, men nytt fundament måtte vi uansett ha.




I neste innlegg skal jeg vise litt fra oppbyggingen av stua. 

2 kommentarer:

  1. Det er som du skriver mye motivasjon i å se hva som er gjort. Man blir også imponert over eget arbeid.
    Det var helt riktig å fjerne tilbygget. Antar at det satt langt inne fordi stua ble mindre, men helt riktig for huset. Veldig greit når dere oppdaget utfordringer med bæringen.

    SvarSlett
  2. Denne serien kjenner jeg at jeg liker allerede, det er kjempeartig å se alt som er gjort og ikke minst ganske motiverende for meg også. (",)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen hos meg. Takk for besøket og velkommen igjen.